Resultat av forskningsprosjekt behandling av tre til bruk i marine miljø

Gjennom 2019 har Moss Havn, sammen med NIBIO (Norsk Institutt for Bioøkonomi), Skjærgårdstjenesten og 4 industrielle partnere (WOPAS, Kebony, Accsys Technologies, Larvik Impregneringskompani) gjennomført et forskningsprosjekt om behandling av tre til bruk i marine miljø. Prosjektet er støttet økonomisk av Regionale Forskningsfond/ Oslofjordfondet. Prosjektet har vært et forprosjekt og NIBIOs forskere vil søke muligheter for et oppfølgende prosjekt.

Prosjektets bakgrunn kan kort oppsummeres med spørsmålet:

Kan vi beskytte treverk på en miljøvennlig måte mot pælemark i sjøvann?

Ubehandlet treverk, som norsk gran og furu, overlever dessverre ikke lenge i sjøvann når pælemark er tilstede. Det kan enkelt testes ved å hive en trebit i sjøen i mai, festet med et tau fra brygga, og som hentes opp i september samme år. Trebiten finner du kanskje aldri igjen eller den er gjennomboret med småhull fra pælemark og smuldrer opp i hendene dine. Behandlet treverk derimot, som ofte inneholder kreosot eller andre giftstoffer, kan holde i mange år. Imidlertid vaskes giftstoffene sakte men stadig ut fra treoverflaten, noe som fører til mindre og mindre beskyttelse og angrep av skadegjørere til slutt. Giftstoffene lander i sjøen. 

Det finnes mange eksempler, blant annet bryggen i Bergen, som dokumenterer pælemarkens appetitt. Rehabilitering skjer ofte ved hjelp av stål-betong konstruksjoner istedenfor treverk. Vil vi bruke treverk som en fornybar og miljøvennlig løsning i framtiden, må vi også bruke miljøvennlige behandlinger som beskytter tre i mange år.

Gjennom forskningsarbeidet i de siste årene har forskerne funnet løsninger som kan erstatte kreosot og andre miljøgifter. Videre forskning må avklare om de gode resultatene som man har fram til nå kan brukes i kommersielle produkter og gjøres tilgjengelig for allmenheten.

Moss Havn og NIBIO har sammen ledet et prosjekt

Prosjektets hovedmål har vært å øke andel miljøvennlige trekonstruksjoner i marine miljø for å bedre miljøprofilen og samtidig redusere vedlikehold ved bruk av trebehandlinger med lang holdbarhet. Prosjektets delmål var:

  • Analysere eksisterende konstruksjoner

  • Eksponere og analysere nye trebehandlingsmetoder

  • Informere offentligheten om bruk av tre i sjøvann

Bruk av tre i konstruksjoner er positivt for miljøet. Tre i seg selv binder karbon og ved å erstatte andre materialer (stål og betong) med tre, reduseres også CO2 utslipp forbundet med produksjon av disse materialene. For at tre brukt i marine miljø skal ha akseptable levetider må det behandles. Historisk er det brukt giftstoffer til dette og det mest kjente er kreosot. Bruk av dette er ikke lenger tillatt for privat bruk og derfor arbeides det intenst for å finne alternativer. I dette prosjektet er ulike alternativer testet på flere ulike steder i Moss. Både i Moss Havn og på Skjærgårdstjenestens badeflåter som har vært satt ut i Mosseregionen gjennom badesesongen 2019.

Testområdene brukt i dette prosjektet har vist seg å være aktive områder. Det er i hovedsak pælemark og pælelus som angriper tre i sjøvannet. Det er funnet to ulike arter av pælemark og en type pælelus og det viser seg at testområdene i Moss har noe høyere aktivitet av de to organismene enn NIBIO sitt testområde i Drøbaksundet.

Punktvis oppsummert har prosjektet vist følgende resultater:

  • Teststedene i Moss Havn viste alvorlige angrep av pælemark for ubehandlede treprøver. To pælemarkarter ble funnet. Andre treborere som pælelus (Limnoria), er blitt funnet 30 kilometer nord for Moss Havn.

  • Eksisterende kreosotbehandlede pæler viste pælemarkangrep etter 80 års eksponering. Angrepet ble funnet i den behandlede yteved-sonen. Startåret for angrepet kunne ikke fastslås.

  • De testede behandlingsproduktene viste ingen angrep, med unntak av termisk modifisert og kalsium-oksalatbehandlet tre.

  • Eksponerte ubehandlede trestolper viste kraftig angrep av pælemark. kreosot-behandlede pæler ble angrepet fra den ubeskyttede tverrgående siden av stolpen i det ubehandlede kjernevedområdet.

  • Tretrinn fra flytende badeplattformer på seks forskjellige steder i Oslofjorden viste pælemarkangrep i ubehandlet furu kjerneved, mens acetylerteprøver viste ingen angrep. 

  • En behandling utviklet av NIBIO viste ingen angrep.

  • Innkapslede pæler viste ingen angrep av pælemark. Det anbefales å bruke tetningsmasse når bolter skal installeres. 

  • De fleste av de testede trebehandlingene viste potensial til å erstatte kreosotebaserte behandlinger ved korttidseksponering. Lengre eksponeringsperioder er nødvendig for å bestemme levetiden.

Fullstendig rapport om miljøvennlig bruk av tre i havneinfrastruktur: http://hdl.handle.net/11250/2645564